Hva er Medvandring og hvordan kan en forberede seg til å bli en medvandrer?

Vi snakker om medvandring. For å utdype hva vi mener, vil vi legge ut en serie om dette. Idag starter vi:
  
1. Hva er medvandring?
Hva tenker vi på når vi hører ordet medvandrer? Noen tenker på en som støtter fra avstand. En som ber og gir av sine penger. Kanskje en supporter som er del av en heiagjeng?
Kanskje tenker du på en gruppe mennesker som går på tur eller gjør noe annet sammen? Slike grupper fins det mange av.
Hva med en støttekontakt? Absolutt. Det vi tenker på er en mentor som kommer inn og støtter en person i en vanskelig periode. Hvordan vil vi forklare i innleggene som følger.
Vi henvender oss særlig til kristne menigheter for å rekruttere medvandrere. Det handler om å forlate de nittini og gå etter den ene. En medvandrer vil da være hyrde for den ene.
 
2. Hvordan kan en forberede seg til å bli en medvandrer?
En medvandrer er et medmenneske, ikke en ekspert på området rusmedisin og psykiatrisk behandling. Viktige verdier er:
Nestekjærlighet
Anerkjennelse
Oppmuntring
Vi anbefaler alle som ønsker å bli en medvandrer til å skaffe seg erfaring gjennom å jobbe i en kontaktkafe der en møter folk fra ulike rusmiljø. Det er også bra å delta i arbeide på gata der en treffer folk. Vi trenger å lære tålmodighet og evne til å lytte.
Vi lærer av hverandres erfaringer. Hvordan sette grenser og hvordan jobbe sammen i team.
Hvordan bygger vi trygge relasjoner? Tillit er noe vi må fortjene.
Hvordan lære å ha samtaler om livet?
Hvordan bli en hverdagshjelper?
Mange mennesker lever i en form for utenforskap. Vi ønsker at alle skal bli sett, møtt og respektert som verdifulle mennesker.

Kjell Sande

Derfor tror vi på rusfrihet

Derfor tror vi på rusfrihet

Det er mange som har en fortid som rusavhengig.  Alvorlig avhengig av sterke narkotiske stoffer som amfetamin og heroin, men som er blitt helt fri. Dessverre velger myndighetene og flere fagmiljøer å fokusere på at det ikke hjelper. De fleste må regne med at de ikke klarer å bli helt rusfri er mentaliteten som råder.

I mange år nå, har det vært satset på LAR (legemiddel assistert behandling og rehabilitering), så sprøyterom og nå oppstart av heroinbasert «behandling».

Vi i folkebevegelsen – flere ut av rus mener at dersom vi satser like mye penger på å få folk rusfri, både fra stoff og LAR, ville mange bli hjulpet. Det finnes flere ideelle organisasjoner som har gode resultater. Det er mange harde rusavhengige som er blitt helt rusfri.

Det er en tragedie at fagmiljøer og politikere ikke prioriterer mer å få rusavhengige rusfri. Jeg våger den påstand at langt de fleste som har fått hjelp og fungerer bra, ikke er folk som går på myndighetenes forskjellige tiltak som LAR, sprøyterom og heroinassistert behandling, men folk som har vært på ideelle omsorgssentre  forskjellige steder i landet vårt. Dette på tross av at disse sentrene har fått minimalt med økonomisk støtte fra myndighetene.

Det er på tide at myndighetene tar dette på alvor. Det første som burde prøves var å hjelpe de som vil ha hjelp til å bli rusfri. Vi har mange eksempler på at rusavhengige har blitt nektet hjelp for å bli rusfri. det er flere eksempler på at rusavhengige har fått nei til behandling på et omsorgssenter, men ja til å bo på et hospits hvor narkotika florerer.

Hadde myndighetene brukt like mye penger på rusfri behandling som de bruker på metadon, subutex, heroiebehandling, hospits o.l, kunne mange flere blitt rusfri.

Vi i Folkeaksjonen flere ut av rus,  arbeider for en mer rettferdig ruspolitikk og vi forventer at det kommer et skifte og at alle som ønsker seg inn på rusfri behandling blir hørt.

 

Trond Taule

Trond Taule

Viktig med kontakt og motivering

3. Kontrakt.
Basert på vår kontakt med og den tillit vi har fått hos mennesker i ulike rusmiljø, bygger vi ekte vennskap og presenterer håpet om en ny framtid. Vi legger ikke skjul på at vi baserer vårt håp på evangeliet om Jesus. Han som er vår beste venn og tidenes beste medvandrer.
En kontrakt vil være å avtale hva medvandringen skal inneholde, og hvilke mål en skal sette. Den som trenger å komme ut av rus, vil være sjefen. Medvandreren støtter opp, og deltar sammen med brukeren i ulike møter med fagmiljøene for å sikre at han eller henne blir sett og hørt.
Ofte vil det være behov for flere støttespillere i en tidlig fase. Vi jobber inn mot noen miljø som kan være farlige, der man aldri beveger seg alene. Mye av kontakten vil forgå på kontaktkafeer, eller ute. Etter hvert vil vi besøke våre venner hjemme. Noen har ikke fast bolig, og vil ha behov for å komme inn på et rehabiliterings-opphold så fort som mulig.
Den indre motivasjonen er en nøkkel.
 
4. Motivasjon
Det er viktig å vekke til live og styrke den indre motivasjonen hos våre venner som vi skal vandre veien sammen med. Alle historiene vi forteller er med på å tenne lys og gi håp inn i vanskelige livssituasjoner. Gjennom åpne spørsmål får vi våre venner til å tenke hvordan deres vei ut av rus kan se ut. Vår rolle er å gi reflekterte tilbakemeldinger på de mål våre venner setter seg. Basert på samtalene vil vi hjelpe til at alle får oppsummert sine egne tanker omkring sin egen vei ut av rus.
Motivasjon er ferskvare. Derfor må vi i denne fasen være tett på. I møter med fastlege, NAV, LAR, rehabiliteringsplass osv. må vi stille opp i den grad våre venner ønsker det. Vi må hjelpe til med, eller formidle kontakt med andre som kan, skrive nødvendige søknader.
Å kunne bo på et motivasjonssenter i denne perioden vil være en stor hjelp for alle de som ikke har trygge hjem. Mange trenger å bli skjermet slik at ikke dårlige venner og feil naboer kommer inn og ødelegger motivasjonen.
Medvandreren vil gjennom bønn og ved å engasjere andre bønnepartnere, bidra til at våre venner kommer trygt gjennom denne fasen og inn i en form for rehabilitering. Neste skritt på det de selv har bestemt seg for – veien ut av rus.

Kjell Sande

Rehabilitering vil for de fleste være den viktigste delen av veien ut av rus

Dette er tema i del fem i vår serie om medvandring.

5. Rehabilitering.
For de fleste vil det være viktig å ha en lengre periode med trening på livsmestring. Målet er å bli utrustet for å komme tilbake til samfunnet med jobb og egen bolig. Det er viktig at alle får lov til å velge sin egen vei.
Det vil være mange alternative former for rehabilitering. Det fins eksempler på folk som blir løst fra rus idet man opplever en kristen omvendelse i menighetssammenheng. I noen tilfeller kan en finne seg så godt til rette i det lokale fellesskapet at dette fungerer som rehabilitering.
Det er også mulig å kombinere ulike rehabiliteringstilbud. Om noen tar imot tilbud om tre måneders rehabilitering på institusjon i regi av Spesialisthelsetjenesten, kan det være bra å komme til et omsorgssenter etterpå og være der en tid som forberedelse før en flytter inn i egen bolig.
Et omsorgssenter fungerer som en familie med fellesskap, gode relasjoner og gjensidig respekt og ansvar for hverandre. Det kan være en gård med dyr. Det kan være et sted der man driver ulike former for håndverk, samtidig som man bor i naturskjønne omgivelser med lett tilgang til rekreasjon. Eller større senter der en kan kombinere rehabilitering med bibelskole eller videregående skole.
Det er viktig å understreke at det ikke fins en lettvint vei. Problemer vil dukke opp underveis. Da er det viktig å ha de rette løsningene klar. Et tilbakefall trenger ikke å være et nederlag. Har man havnet i dødsskyggens dal, kan det være bra å få komme til hvilens vann noen uker. Om vi skal bruke et bilde fra Bibelen.
Det er viktig å bevare vennskap gjennom rehabiliteringsperioden. Medvandrer holder god kontakt og bidrar til at ferier og permisjoner blir gode opplevelser for våre venner. Og er med på å forberede tiden etter rehabilitering. Slik at alle opplever at overgangene blir så gode som mulig. Dette vil vi komme tilbake til i neste innlegg som handler om Sosial trening.

 

Trond Taule

Kjell Sande